Bruken av antibiotika som vekstfremmende midler i husdyrproduksjon er i økende grad under offentlig gransking og kritikk. Utvikling av resistens hos bakterier mot antibiotika og kryssresistens hos mennesker og dyr knyttet til subterapeutisk og/eller feil bruk av antibiotika er de største bekymringene.

I EU-land er bruk av antibiotika for å forbedre dyreproduksjonen forbudt. I USA godkjente American Associations policy-utformende delegathus en resolusjon på sitt årsmøte i juni der de oppfordret til at "ikke-terapeutisk" bruk av antibiotika hos dyr fases ut eller elimineres. Tiltaket refererer spesifikt til antibiotika som også gis til mennesker. De ønsker at myndighetene skal fase ut overforbruket av antibiotika hos husdyr, og dermed utvide organisasjonens kampanje for å dempe menneskers resistens mot livreddende legemidler. Antibiotikabruk i husdyrproduksjon er under gjennomgang fra myndighetene, og tiltak for å kontrollere medikamentresistens er under utvikling. I Canada er bruken av Carbadox for tiden under gjennomgang av Health Canada og står overfor et mulig forbud. Derfor er det tydelig at bruken av antibiotika i dyreproduksjon vil bli mer og mer begrenset, og alternativer til antibiotikavekstfremmere må undersøkes og tas i bruk.

Som et resultat av dette forskes det kontinuerlig på alternativer for å erstatte antibiotika. Alternativer som studeres spenner fra urter, probiotika, prebiotika og organiske syrer til kjemiske kosttilskudd og håndteringsverktøy. Tallrike studier har vist at maursyre er effektiv mot patogene bakterier. I praksis er imidlertid bruken begrenset på grunn av problemer med håndtering, sterk lukt og korrosjon i fôrforedlings- og fôrings- og drikkeutstyr. For å overvinne problemene har kaliumdiformat (K-diformat) fått oppmerksomhet som et alternativ til maursyre fordi det er lettere å håndtere enn ren syre, samtidig som det har vist seg effektivt for å forbedre vekstytelsen hos både avvenne griser og slaktegriser. En studie utført av forskere ved Norges landbrukshøyskole (J. Anim. Sci. 2000. 78:1875-1884) viste at kosttilskudd med kaliumdiformat på 0,6-1,2 % nivåer forbedret vekstytelsen, slaktekvaliteten og kjøtttryggheten hos slaktegriser uten negative effekter på den sensoriske svinekvaliteten. Det ble også vist at i motsetning tilkaliumdiformat Tilskudd av Ca/Na-formiat hadde ingen effekt i det hele tatt på vekst og slaktekvalitet.

I denne studien ble det utført totalt tre eksperimenter. I eksperiment én ble 72 griser (23,1 kg initial kroppsvekt og 104,5 kg kroppsvekt) tildelt tre diettbehandlinger (kontroll, 0,85 % Ca/Na-formiat og 0,85 % kaliumdiformiat). Resultatene viste at K-diformiatdietten økte den gjennomsnittlige daglige tilveksten (ADG), men hadde ingen effekt på gjennomsnittlig daglig fôrinntak (ADFI) eller tilvekst/fôr-forholdet (G/F). Innhold av magert eller fett i slaktkroppen ble ikke påvirket av verken kaliumdiformiat eller Ca/Na-formiat.

I eksperiment to ble 10 griser (startvekt: 24,3 kg, sluttvekt: 85,1 kg) brukt til å studere effekten av K-diformat på ytelse og sensorisk kvalitet hos svinekjøtt. Alle grisene var på et begrenset fôrregime og fikk samme dietter, bortsett fra at behandlingsgruppen tilsatte 0,8 % K-diformat. Resultatene viste at tilskudd av K-diformat til dietter økte ADG og G/F, men det hadde ingen effekt på den sensoriske kvaliteten til svinekjøttet.

I forsøk tre ble 96 griser (startvekt: 27,1 kg, sluttvekt: 105 kg) tildelt tre diettbehandlinger, som inneholdt henholdsvis 0, 0,6 % og 1,2 % K-diformiat, for å studere effekten av tilskudd.K-diformati dietter på vekstytelse, slakteegenskaper og mikroflora i mage-tarmkanalen. Resultatene viste at tilskudd av K-diformiat på 0,6 % og 1,2 % økte vekstytelsen, reduserte fettinnholdet og forbedret magerhetsprosenten i slaktekroppen. Det ble funnet at tilsetning av K-diformiat reduserte antallet koliforme bakterier i mage-tarmkanalen hos grisene, og dermed forbedret sikkerheten hos svinekjøtt.