En av de velkjente bruksområdene for betain i dyrefôr er å spare fôrkostnader ved å erstatte kolinklorid og metionin som metyldonor i fjærfefôr. I tillegg til denne bruken kan betain doseres i tillegg til flere bruksområder i forskjellige dyrearter. I denne artikkelen forklarer vi hva det innebærer.

Betain fungerer som en osmoregulator og kan brukes til å redusere negative effekter av varmestress og koksidiose. Fordi betain påvirker fett- og proteinavsetning, kan det også brukes til å forbedre slaktekvaliteten og redusere fettlever. De tre tidligere online anmeldelsesartiklene på AllAboutFeed.net utdypet disse temaene med dyptgående informasjon for forskjellige dyrearter (verpehøner, purker og melkekyr). I denne artikkelen oppsummerer vi disse bruksområdene.

Metionin-kolin-erstatning

Metylgrupper er av vital betydning i metabolismen til alle dyr. Dessuten kan ikke dyr syntetisere metylgrupper og må derfor få dem i kosten. Metylgruppene brukes i metyleringsreaksjoner for å remetylere metionin, og for å formulere nyttige forbindelser som karnitin, kreatin og fosfatidylkolin gjennom S-adenosylmetionin-veien. For å generere metylgrupper kan kolin oksideres til betain i mitokondriene (Figur 1). Kostholdsbehov for kolin kan dekkes fra kolin som finnes i (vegetabilske) råvarer og ved syntese av fosfatidylkolin og kolin når S-adenosylmetionin er tilgjengelig. Regenerering av metionin skjer ved at betain donerer en av sine tre metylgrupper til homocystein, via enzymet betain-homocysteinmetyltransferase. Etter donasjon av metylgruppen gjenstår ett molekyl dimetylglycin (DMG), som oksideres til glysin. Betaintilskudd har vist seg å redusere homocysteinnivåene, samtidig som det resulterer i moderate økninger i serin- og cysteinnivåer i plasma. Denne stimuleringen av betainavhengig homocystein-remetylering og den påfølgende reduksjonen i homocystein i plasma kan opprettholdes så lenge tilskudd av betain tas. Generelt viser dyrestudier at betain kan erstatte kolinklorid med høyere effekt og kan erstatte deler av det totale metioninet i kosten, noe som resulterer i et billigere kosthold, samtidig som ytelsen opprettholdes.

Økonomiske tap av varmestress

Økt energiforbruk for å avlaste kroppen fra varmestress kan forårsake alvorlige produksjonsnedsettelser hos husdyr. Effektene av varmestress hos melkekyr forårsaker for eksempel økonomiske tap på over € 400 per ku/år på grunn av redusert melkeproduksjon. Verpehøner viser redusert ytelse, og purker i varmestress reduserer fôrinntaket, føder mindre kull og har et lengre intervall fra avvenning til brunst. Betain, som er et dipolart zwitterion og svært løselig i vann, kan fungere som en osmoregulator. Det øker vannretensjonskapasiteten i tarmen og muskelvevet ved å holde vann mot konsentrasjonsgradienten. Og det forbedrer ionepumpefunksjonen til tarmcellene. Dette reduserer energiforbruket, som deretter kan brukes til ytelse.Tabell 1viser et sammendrag av varmestressforsøk og fordelene med betain vises.

Den generelle trenden med betainbruk under varmestress er høyere fôrinntak, forbedret helse og dermed bedre ytelse hos dyrene.

Slaktkarakteristikker

Betain er et produkt som er velkjent for å forbedre slakteegenskapene. Som metyldonor reduserer det mengden metionin/cystein for deaminering og muliggjør dermed høyere proteinsyntese. Som en sterk metyldonor øker betain også syntesen av karnitin. Karnitin er involvert i transporten av fettsyrer til mitokondrier for oksidasjon, noe som gjør at lipidinnholdet i lever og slakt reduseres. Sist, men ikke minst, via osmoregulering, gir betain god vannretensjon i slaktkroppen.Tabell 3oppsummerer et stort antall studier som viser svært konsistente responser på betain i kosten.

Konklusjon

Betain har ulike bruksområder for ulike dyrearter. Ikke bare kan man oppnå besparelser på fôrkostnader, men også ytelsesforbedring ved å inkludere betain i diettformuleringen som brukes i dag. Noen av bruksområdene er ikke godt kjente eller mye brukt. Likevel viser de et bidrag til økt ytelse hos (høyproduserende) dyr med moderne genetikk som er utsatt for daglige utfordringer som varmestress, fettlever og koksidiose.