Kaliumformiat, det første ikke-antibiotiske fôrtilsetningsstoffet som ble godkjent av EU i 2001 og godkjent av Kinas landbruksdepartement i 2005, har samlet en relativt moden anvendelsesplan i over 10 år, og en rekke forskningsartikler både nasjonalt og internasjonalt har rapportert om effektene på ulike stadier av grisers vekst.

Nekrotiserende enteritt er en global fjørfesykdom forårsaket av grampositive bakterier (Clostridium perfringens), som øker dødeligheten hos slaktekyllinger og reduserer veksten hos kyllinger på en subklinisk måte. Begge disse resultatene skader dyrevelferden og medfører store økonomiske tap for kyllingproduksjonen. I faktisk produksjon tilsettes antibiotika vanligvis fôr for å forhindre forekomst av nekrotiserende enteritt. Imidlertid øker kravet om forbud mot antibiotika i fôr, og andre løsninger er nødvendige for å erstatte den forebyggende effekten av antibiotika. Studien fant at tilsetning av organiske syrer eller deres salter i dietten kan hemme innholdet av Clostridium perfringens, og dermed redusere forekomsten av nekrotiserende enteritt. Kaliumformiat dekomponeres til maursyre og kaliumformiat i tarmen. På grunn av den kovalente bindingsegenskapen til temperatur, kommer noe maursyre fullstendig inn i tarmen. Dette eksperimentet brukte kylling infisert med nekrotiserende enteritt som en forskningsmodell for å undersøke effektene avkaliumformiatpå vekstytelse, tarmmikrobiota og innhold av kortkjedede fettsyrer.

1. Effekten avKaliumdiformatom vekstytelsen til slaktekyllinger infisert med nekrotiserende enteritt.

De eksperimentelle resultatene viste at kaliumformiat ikke hadde noen signifikant effekt på vekstytelsen til slaktekyllinger med eller uten nekrotiserende enterittinfeksjon, noe som samsvarer med forskningsresultatene til Hernandez et al. (2006). Det ble funnet at samme dose kalsiumformiat ikke hadde noen signifikant effekt på den daglige vektøkningen og fôrforholdet til slaktekyllinger, men når tilsetningen av kalsiumformiat nådde 15 g/kg, reduserte det vekstytelsen til slaktekyllinger betydelig (Patten og Waldroup, 1988). Selle et al. (2004) fant imidlertid at tilsetning av 6 g/kg kaliumformiat til dietten økte vektøkningen og fôrinntaket til slaktekyllinger betydelig med 16–35 dager. Det finnes for tiden få forskningsrapporter om rollen til organiske syrer i å forhindre nekrotiserende enterittinfeksjon. Dette eksperimentet fant at tilsetning av 4 g/kg kaliumformiat til dietten reduserte dødeligheten til slaktekyllinger betydelig, men det var ingen dose-effekt-sammenheng mellom reduksjonen i dødelighet og mengden tilsatt kaliumformiat.

2. Effekt avKaliumdiformatom mikrobielt innhold i vev og organer hos slaktekyllinger infisert med nekrotiserende enteritt

Tilsetning av 45 mg/kg bacitracin-sink i fôret reduserte dødeligheten hos slaktekyllinger infisert med nekrotiserende enteritt, og reduserte samtidig innholdet av Clostridium perfringens i jejunum, noe som var i samsvar med forskningsresultatene til Kocher et al. (2004). Det var ingen signifikant effekt av kaliumdiformattilskudd i kosten på innholdet av Clostridium perfringens i jejunum hos slaktekyllinger infisert med nekrotiserende enteritt i 15 dager. Walsh et al. (2004) fant at dietter med høy surhet har en negativ effekt på organiske syrer, derfor kan den høye surheten i dietter med høyt proteininnhold redusere den forebyggende effekten av kaliumformiat på nekrotiserende enteritt. Dette eksperimentet fant også at kaliumformiat økte innholdet av laktobaciller i muskelmagen til 35 dager lange slaktekyllinger, noe som ikke stemmer overens med Knarreborg et al. (2002) som in vitro fant at kaliumformiat reduserte veksten av laktobaciller i grisemagen.

3.Effekt av kalium-3-dimetylformiat på vevets pH og innhold av kortkjedede fettsyrer hos slaktekyllinger infisert med nekrotiserende enteritt

Den antibakterielle effekten av organiske syrer antas hovedsakelig å forekomme i den øvre delen av fordøyelseskanalen. Resultatene av dette eksperimentet viste at kaliumdikarboksylat økte maursyreinnholdet i tolvfingertarmen etter 15 dager og jejunum etter 35 dager. Mroz (2005) fant at det er mange faktorer som påvirker virkningen av organiske syrer, som fôrets pH, buffering/surhet og elektrolyttbalanse i kosten. Lav surhetsgrad og høye elektrolyttbalanseverdier i dietten kan fremme dissosiasjonen av kaliumformiat til maursyre og kaliumformiat. Derfor kan et passende nivå av surhetsgrad og elektrolyttbalanseverdier i dietten forbedre veksten til slaktekyllinger med kaliumformiat og dens forebyggende effekt på nekrotiserende enteritt.

Konklusjon

Resultatene avkaliumformiatPå modellen for nekrotiserende enteritt hos slaktekyllinger viste det seg at kaliumformiat kan lindre nedgangen i vekstytelse hos slaktekyllinger under visse forhold ved å øke kroppsvekten og redusere dødeligheten, og kan brukes som et fôrtilsetningsstoff for å kontrollere infeksjonen av nekrotiserende enteritt hos slaktekyllinger.