Kaliumdiformat(PDF) er et konjugert salt som har blitt brukt som et ikke-antibiotisk fôrtilsetningsstoff for å fremme veksten hos husdyr. Imidlertid er svært begrensede studier dokumentert på akvatiske arter, og effektiviteten er motstridende.

En tidligere studie på atlantisk laks viste at dietter som inneholdt fiskemel behandlet med 1,4 prosent PDF forbedret fôreffektiviteten og vekstraten. Resultater basert på oppvekst av hybrid tilapia indikerte også at tilsetning av 0,2 prosent PDF i testdietter økte vekst og fôreffektivitet betydelig, og reduserte bakterieinfeksjoner.

I motsetning til dette viste en studie av juvenil hybrid tilapia at tilskudd av PDF på opptil 1,2 prosent av dietten ikke viste forbedring i vekstytelsen, til tross for betydelig undertrykkelse av tarmbakterier. Basert på den begrensede tilgjengelige informasjonen, ser det ut til at effekten av PDF på fiskens ytelse varierer avhengig av art, livsstadium, tilskuddsnivåer av PDF, testformulering og kulturforhold.

Eksperimentell design

utførte en vekststudie ved Oceanic Institute på Hawaii, USA, for å evaluere effekten av PDF på vekstytelsen og fordøyeligheten til hvite stillehavsreker dyrket i et klartvannssystem. Studien ble finansiert av det amerikanske landbruksdepartementets landbruksforskningstjeneste og gjennom en samarbeidsavtale med University of Alaska Fairbanks.

Unge hvite stillehavsreker (Litopenaeus vannamei) ble dyrket i et innendørs gjennomstrømningsrentvannssystem med 31 ppt saltinnhold og 25 grader C. De ble fôret med seks testdietter med 35 prosent protein og 6 prosent lipidholdig PDF med 0, 0,3, 0,6, 1,2 eller 1,5 prosent.

For hver 100 g ble basaldietten formulert til å inneholde 30,0 gram soyabønnemel, 15,0 gram seimel, 6,0 gram blekksprutmel, 2,0 gram menhadenolje, 2,0 gram soyalecitin, 33,8 gram fullkornshvete, 1,0 gram kromoksid og 11,2 gram andre ingredienser (inkludert mineraler og vitaminer). For hver diett ble fire 52-liters tanker fylt med 12 reker/tank. Med en initial kroppsvekt på 0,84 gram ble rekene håndfôret fire ganger daglig til de var tilsynelatende mette i åtte uker.

For fordøyelighetstesten ble 120 reker med kroppsvekter på 9 til 10 gram dyrket i hver av 18 550-liters tanker med tre tanker/fôrbehandling. Kromoksid ble brukt som en indre markør for å måle tilsynelatende fordøyelighetskoeffisient.

Resultater

Den ukentlige vektøkningen for reker varierte fra 0,6 til 0,8 gram og hadde en tendens til å øke i behandlinger med 1,2 og 1,5 prosent PDF-dietter, men var ikke signifikant (P > 0,05) forskjellig mellom diettbehandlingene. Overlevelsen for reker var 97 prosent eller høyere i vekstforsøket.

Fôrkonverteringsforholdene (FCR-ene) var like for diettene med 0,3 og 0,6 prosent PDF, og begge var lavere enn FCR-en for dietten med 1,2 prosent PDF (P < 0,05). FCR-ene for kontrollfôret med 1,2 og 1,5 prosent PDF var imidlertid like (P > 0,05).

Reker fôret med 1,2 prosent diett hadde lavere fordøyelighet (P < 0,05) for tørrstoff, protein og bruttoenergi enn rekene fôret med de andre diettene (fig. 2). Fordøyeligheten av kostfett ble imidlertid ikke påvirket (P > 0,05) av PDF-nivåene.

Perspektiver

Denne studien viste at tilskudd av PDF på opptil 1,5 prosent i en diett ikke påvirket veksten og overlevelsen til reker dyrket i et klartvannssystem. Denne observasjonen var lik et tidligere funn med hybrid juvenil tilapia, men forskjellig fra resultatene funnet i forskning med atlantisk laks og oppvekst av hybrid tilapia.

Effektene av PDF i kosten på næringsstofffordøyelighet og fordøyelighet viste doseavhengighet i denne studien. Det er mulig at den høye FCR-en i dietten med 1,2 prosent PDF skyldtes den lave fordøyeligheten av protein, tørrstoff og bruttoenergi i dietten. Det finnes svært begrenset informasjon om effektene av PDF på næringsstofffordøyelighet hos akvatiske arter.

Resultatene fra denne studien var forskjellige fra en tidligere rapport som sa at tilsetning av PDF til fiskemel i lagringsperioden før fôrforedling økte proteinfordøyeligheten. De forskjellige effektivitetene til fôrbasert PDF funnet i nåværende og tidligere studier kan ha skyldtes de forskjellige forholdene, som testing av arter, kultursystem, fôrformulering eller andre eksperimentelle forhold. Den nøyaktige årsaken til dette avviket var ikke klar og berettiger videre undersøkelse.